
Franz Ferdinand og kona Sophie ved avreisa frå rådhuset i Sarajevo, 5 minutt før attentatet den 28. juni 1914.
Den gode soldat Švejk er ein roman med eit uvanleg rikt persongalleri. I tillegg til dei mange som deltek direkte i handlinga, vert eit stort tal fiktive og reelle personar (og dyr) nemnde, enten i anekdotane til Švejk, direkte av forfattaren eller indirekte gjennom ord og uttrykk.
Denne sida inneheld ei oversikt over alle som er omtala i boka, frå Napoléon i innleinga til Hauptmann Ságner i dei siste linjene av den ufullførde del fire. Lista er sortert etter når personen fyrst blir nemnd. Kapitteloverskriftene er fritt omsette til nynorsk av utgjevaran av denne vev-sida. I januar 2021 mangla det enno rundt 20 omtalar.
- Sitata er frå Jaroslav Šerák sin nettversjon av Den gode soldat Švejk og har linkar til det relevante kapittelet
- Verktøylinjene har linkar for direkte oppslag i Wikipedia, Google søk og romanen på nett.
Enkelte namn manglar i Odd Bang-Hansen si norske oversetjing av Den gode soldat Švejk (som er forkorta). Dette gjeld til dømes heile innleiinga. Tsjekkiske namn er i den norske utgåva skrivne utan aksentar og i enkelte høve fornorska.
Personnamna har farge etter rolla dei har i forteljinga, vist med fylgjande døme:
- Doktor Grünstein som ein oppdikta person som tek direkte del i handlinga.
- Fähnrich Dauerling som ein oppdikta person, som ikkje tek del i handlinga.
- Heinrich Heine som historisk person.


















![]() ![]() ![]() |
IV. Det ærerike samanbrotet held fram |
![]() | |
3. Švejk tilbake i marsjkompaniet sitt |
![]() | Herr Karderaz | ![]() | |||
|

Karderaz var ein herremann frå Loděnice som brukte flosshatten som sovepute utan å klemma den flat. Dette kan Švejk fortelja Major Derwota etter at denne hadde overnatta i cella hans i Przemyśl.
Sitat
[IV.3] Vyspat se na cylindru, to doved jenom nějakej pan Karderaz v Loděnici.
![]() | Major Derwota | ![]() | |||
|

Derwota var offiseren som forhøyrde Švejk in Przemyśl og som vakna i cella til den tiltala etter ein tyngre fest med offiserskollegane sine. Han hadde alt før det overtala den blodtyrste General Fink om å utsetja avrettinga til dei hadde fått stadfesta Švejk sin identitet av brigaden.
Sitat
[IV.3] „Zde jsem,“ zvolal major Derwota ve dveřích, kterému kombinace slov „major auditor“ a „telegram“ připomněla poznovu jeho jisté povinnosti. „Ach,“ vykřikl generál Fink, „ty se vracíš?“ V přízvuku bylo tolik jízlivosti, že major neodpověděl a zůstal nerozhodně stát. Generál mu řekl, aby šel s ním do pokoje, a když se posadil za stůl, hodil mu omlácený telegram o burše na stůl a řekl mu tragickým hlasem: „Čti, to je tvoje dílo.“ Zatímco major četl telegram, vstal generál ze židle, běhal po pokoji, porážel židle a taburetky, křičel: „A přeci ho pověsím!“
![]() | Gefreiter Bozba | ![]() | |||
|
Bozba var ein med-soldat Švejk kjende frå tida han tenestegjorde i Trento. Denne vart svært så ovanpå når han vart utnemnd til Gefreiter, noko Švejk minner den hovne eskorten sin på toget frå Przemyśl til Wojalycze om.
Bakgrunn
Det er enno ikkje funne informasjon om nokon verkeleg Bozba, men dette avsnittet avslører enn ny detalj frå Švejk si militære fortid. Han må ha gjort fyrstegongstenesta si ikkje berre i Budějovice, men òg i Trento. Då kan han derimot ikkje ha tenestegjord hjå Infanterieregiment Nr. 91 ettersom einingar frå dette regimentet aldri var forlagde her.
Švejk og Trento er heller ein arv frå dei fem sogene om Švejk frå 1911 ettersom den sterke festninga var bakteppe for handlinga i fleire av desse. Desse vart skrivne på eit tidspunkt då Jaroslav Hašek sjølv ikkje hadde erfaring frå militæret og ham nemner ikkje kvar regiment gjorde teneste ved.
Sitat
[IV.3] „Pane frajtr, když se na nich koukám, tak si vzpomínám vždycky na nějakýho frajtra Bozbu, kterej vám sloužil v Tridentu. Toho když jmenovali frajtrem, tak hned ten první den najednou začal přibejvat do vobjemu.
![]() | Gatefeiar Macháček | ![]() | |||
|
Macháček var utøvar i snørr-historia til om den legendariske tsjekkiske prinsessa Libuše. Dette er ei soge som Švejk fortel ein polakk i eskorte-fylgjet sitt frå Przemyśl til Wojalycze. Macháček budde i ein kjellerbustad i gata Na Bojišti.
Sitat
[IV.3] „To toho moc neumíš,“ řekl k němu Švejk. „Na Bojišti bydlel v jednom sklepním bytě metař Macháček, ten se vysmrkal na vokno a rozmazal to tak dovedně, že z toho byl obraz, jak Libuše věští slávu Prahy.
![]() | Libuše | ![]() | |||
|

Libuše vert teikna med snørr av gatefeiar Macháček i ei anekdote Švejk fortel ein polakk som er med i eskortefylgjet frå Przemyśl til Wojalycze,
Bakgrunn
Libuše er den mytiske grunnleggaren av Přemysl-dynastiet og stammor til det tsjekkiske folket. I fygje legenda grunnla ho Praha på 700-talet.
Sitat
[IV.3] „To toho moc neumíš,“ řekl k němu Švejk. „Na Bojišti bydlel v jednom sklepním bytě metař Macháček, ten se vysmrkal na vokno a rozmazal to tak dovedně, že z toho byl obraz, jak Libuše věští slávu Prahy.
![]() | Oberst Gerbich | ![]() | |||
|

Gerbich var ein oberst som var sjef for brigadestaben i Wojalycze. Det fremste kjenneteiknet hans var podagra-tåa, og tilstanden til tåa var til ei kvar tid avgjerande for humøret hans. Raserianfalla gjekk heldigvis for Švejk òg utover Leutnant Dub.
Sitat
[IV.3] Tak se blížili ku štábu brigády do Wojalyzce. Mezitím se u štábu brigády zběhly jisté velice podstatné změny. Řízením štábu brigády byl pověřen plukovník Gerbich. To byl pán velkých vojenských schopností, které se mu vrazily do nohou ve formě podagry.
![]() | Oberst Habermaier | ![]() | |||
|
Habermaier var ein homoseksuell oberst som Švejk hadde høyrt skulle ha prøvd å forgripa seg på ein kadett i Trento for tolv år sidan (1903). Tankane gjorde han tungsindig på vegen til Klimontów.
Sitat
[IV.3] Švejk pokračoval na své cestě do vesnice, a přemýšleje o plukovníkovi, dospěl k tomu úsudku, že před dvanácti lety byl v Tridentu nějaký plukovník Habermaier, který se také tak laskavě choval k vojákům, a nakonec vyšlo najevo, že je homosexuelní, když chtěl v lázních u Adiže zprznit jednoho kadetaspiranta, vyhrožuje mu „dienstreglamá“.
![]() | Blekkslagar Kulíšek | ![]() | |||
|
Kulíšek er nemnd i ei kort anekdote av Švejk, den fyrste etter at han kjem tilbake til regimentet sitt i Klimontów. Han var ein blikkenslagar frå Praha.
Sitat
[IV.3] „Hlavně jasně mluvit,“ prohodil Švejk. „Když byli misionáři u svatýho Ignáce v Praze v roce 1912, tak tam byl jeden kazatel, a ten povídal s kazatelny, že se asi s nikým neshledá v nebi. A byl na té exercici večerní jeden klempíř, Kulíšek, a ten po tý pobožnosti povídal v hospodě, že ten misionář musel asi moc věcí provést, když v kostele vohlašoval, jako při veřejný zpovědi, že s nikým se neshledá na nebi; proč takový lidi posílají na kazatelnu.
![]() | Herr Hauber | ![]() | |||
|
Hauber er nemnd i ei anekdote av Švejk. Han var frå Nusle og vart stukken ned i Kundratice på veg tilbake frå ein sundagstur til Bartůňkův mlýn.
Sitat
[IV.3] V Nuslích je nějakej pan Hauber, toho jednou v neděli v Kundraticích na silnici píchli omylem nožem, když šel z výletu od Bartůňkovýho mlejna.
![]() | Banseth, Alois Sebastian | ![]() | ||||
*11.5.1866 Kutná Hora - †192x Nusle | ||||||
|

Politiregister 28.2.1896
1851 - 1914.

9.9.1898.
,
1.9.1907.
,
27.1.1948.
,Banseth er nemnd i ei anekdote som Švejk fortel Einjährigfreiwilliger Marek i Klimontów. Den er om den smålåtne karen herr Hauber frå Nusle som vitja vertshuset som Banseth eigde.
Bakgrunn
Banseth var eigar av restauranten U Bansethů i Nusle, faktisk eigde han over tid to av dei. Han og kona Anna opna den fyrste i Palackého třída nr. 321 (no Táborská) hausten 1900, og i 1908 selgde dei den og flytta til nr. 389 nokre titals meter lenger opp i gata. Dei kjøpte den tilhøyrande bygningen for 100 000 kroner.
Banseth var fødd i Kutná Hora i 1866, son til František (f. 1824) og Anna (f. 1828). Foreldra synest å ha flytta til Smíchov i 1874, så til Žižkov i 1885, deretter til Holešovice i 1892. Sysken-flokken talde til slutt åtte og familien kom opprinneleg frå Golcův Jeničov der dei eldste borna vart fødde.
Banseth sjølv er oppførd med heimstad Nusle frå 1893 og det ser ut som han budde der resten av livet. Før han opna det fyrste vertshuset sitt hausten 1900 dreiv han restauranten til det lokale bryggeriet. Alt før dette hadde namnet hans dukka opp i avisnotisar ettersom offentlege møte vart arrangerte på bryggerirestauranten. Han er omtala som "bror Banseth", noko som viser at han var medlem av Sokol.
Banseth var gift med Anna (fødd Daršetová i 1871) og ekteparet fekk fem born. František, den eldste sonen, vart meld sakna tidleg i krigen og det viste seg at han enda i russisk fangeleir. Banseth dreiv vertshuset minst fram til 1923, men innan 1929 hadde han gått bort. Enkja Anna døydde så seint som 24. januar 1948.
Sitat
[IV.3] Vona potom chtěla mít celou soupravu do domácnosti z takovejch nožů a posílala ho vždycky v neděli do Kundratic na vejlet, ale von byl tak skromnej, že nešel nikam než k Banzetovům do Nuslí, kde věděl, že když sedí v kuchyni, že ho dřív Banzet vyhodí, než může na něho někdo sáhnout.“
Skrivst òg:Banzet Hašek
Litteratur
- Matriky narozeniných 1865-69, Kutná Hora
- Pobytové přihlášky pražského policejního ředitelství1851 - 1914
- Pobytové přihlášky pražského policejního ředitelství1851 - 1914
- Pobytové přihlášky pražského policejního ředitelství1851 - 1914
- Adresář královského hlavního města Prahy a obcí sousedních (1910)
- Jednota českých střelců v Nuslích5.5.1899
- Hostinský věstník2.11.1900
- Propálen při výbuchu acetylénu3.5.1901
- Příspěvky ohrož. jednotám sokol25.8.1902
- Změny držebnosti21.3.1908
- Kriegsanleihe22.6.1917
- K jubileu "Národních Listů"21.12.1929
![]() | Chramosta | ![]() | |||
|
Chramosta er nemnd i ei anekdote Švejk fortel Einjährigfreiwilliger Marek frå manøvrar i Tábor. Det handlar om soldatar som utfører amoralske handlingar med den kvinnelege delen av lokalbefolkninga.
Sitat
[IV.3] To byl zrovna takovej případ na manévrech u Tábora. Náš jeden cuk kvartýroval v hospodě a nějaká ženská drhla v předsíni podlahu a nějakej Chramosta se k ní přitočil a poplácal ji - jak bych ti to řekl - po sukních.
![]() | Hallimulahbalibej | ![]() | |||
|
Hallimulahbalibej var eit av dei tatarske namna Švejk ramsar opp når han fortel offiserane i Klimontów om den russiske fangetransporten.
Sitat
[IV.3] Když potom jmenoval tatarská jména, s kterými se seznámil na své pouti, jako Hallimulabalibej, ke kterýmž jménům přidal celou řadu jmen vytvořených jím samým, jako Valivolavalivej, Malimulamalimej, nezdržel se již nadporučík Lukáš poznámky: „Že vás kopnu, vy dobytku. Pokračujte krátce, ale souvisle!“
Skrivst òg:Галлимулабалибей ru
![]() | Valivolavalivej | ![]() | |||
|
Valivolavalivej var eit av dei tatarske namna Švejk ramsar opp, dette er eit han har funne på sjølv. Sjå Hallimulahbalibej.
Sitat
[IV.3] Když potom jmenoval tatarská jména, s kterými se seznámil na své pouti, jako Hallimulabalibej, ke kterýmž jménům přidal celou řadu jmen vytvořených jím samým, jako Valivolavalivej, Malimulamalimej, nezdržel se již nadporučík Lukáš poznámky: „Že vás kopnu, vy dobytku. Pokračujte krátce, ale souvisle!“
Skrivst òg:Валиволаваливей ru
![]() | Malimulamalimej | ![]() | |||
|
Malimulamalimej var eit av dei tatarske namna Švejk ramsar opp, dette er eit han har funne på sjølv. Sjå Hallimulahbalibej.
Sitat
[IV.3] Když potom jmenoval tatarská jména, s kterými se seznámil na své pouti, jako Hallimulabalibej, ke kterýmž jménům přidal celou řadu jmen vytvořených jím samým, jako Valivolavalivej, Malimulamalimej, nezdržel se již nadporučík Lukáš poznámky: „Že vás kopnu, vy dobytku. Pokračujte krátce, ale souvisle!“
Skrivst òg:Малимуламалимей ru
![]() | Kompaniekomandant Zimmermann | ![]() | |||
|

Zimmermann var kommandanten til 12. Kompanie. Han kasta eit krus etter Švejk, ein oppførsel som kan forklarast med at han hadde drukke sprit av den. Spriten var brent på løk og kjøpt av ein jøde. Den militære graden hans er ikkje opplyst om.
Bakgrunn
Zimmermann tydest å vera eit tilfeldig valgd namn. Frå 11. juli 1915 var Oberleutnant Paul Kandl sjef for 12. feltkompani. Det kan heller ikkje påvisast nokon offiser ved namn Zimmermann i offiserslistene til Infanterieregiment Nr. 91.
Sitat
[IV.3] Od 12. kumpanie velitel Zimmermann hodil po Švejkovi hrníčkem, z kterého pil mocnou kořalku od žida.
![]() | Darwin, Charles | ![]() | |||
*12.2.1809 Shrewsbury - †19.4.1882 Downe | |||||
|

Darwin og hans evolusjonsteori er nemnd av kokk Jurajda, som skal til å leggja ut om han når han vert avbroten av Einjährigfreiwilliger Marek som fortel at Leutnant Dub og Kadett Biegler er tilbake ved bataljonen.
Bakgrunn
Darwin var ein britisk naturforskar. Han vert rekna for å vere grunnleggjaren av utviklingslæra; læra som fortel at evolusjon ved naturleg utval har forma livet på jorda. Såleis har han vorte den mest innflytnadsrike teoretikaren i biologien og er kjend som ein av dei viktigaste vitskapsfolk gjennom tidene. Boka The Origin of Species by Means of Natural Selection, or The Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life, vanlegvis forkorta til The Origin of Species (norsk Artenes opprinnelse), la fram teorien hans om utvikling gjennom naturleg utval, og vert rekna som hovudverket hans.
Sitat
[IV.3] „Ostatně,“ řekl Jurajda, kterého dnes vepřové hody úplně přivedly z rovnováhy a popletly, „všichni lidé povstali z kaprů. Vezměme si, přátelé, vývojovou theorii Darwina...“ Další jeho uvažování přerušeno bylo vpádem jednoročního dobrovolníka Marka. „Zachraň se, kdo můžeš,“ zvolal Marek; „poručík Dub přijel před chvílí automobilem ke štábu batalionu a přivezl s sebou toho posraného kadeta Bieglera.
![]() | Fähnrich Malý | ![]() | |||
|
Malý var ein underoffiser som song ein arie frå operaen La Traviata på prestegarden i Klimontów, medan han rapa sauerkraut.
Sitat
[IV.3] Za chvíli přišli do kuchyně, kterou se muselo projít, když se šlo nahoru, kde seděl celý důstojnický sbor a kde po vepřové kýtě zpíval baculatý praporčík Malý árii z opery „Traviata“, krkaje přitom po zelí a mastném obědě.
![]() | Feldmarschall Nostitz-Rieneck | ![]() | |||
|

Nostitz-Rieneck vert vist til gjennom eit skrift som Kadett Biegler siterer til Leutnant Dub når denne får magetrøbbel på bilturen frå Wojalycze til Żółtańce. Skriftet heitte Was schadet dem Magen im Kriege.
Bakgrunn
Nostitz-Rieneck var i fylgje Kadett Biegler ein feldmarskalk i kavaleriet, men det er usikkert kven han viser til her og om notatet i det heile fanst. Det ligg nær å tru at dei heile er eit resultat av forfattaren sin fantasi.
Nostitz-Rieneck var ei kjend adelslekt frå Böhmen, truleg viser forfattaren til ein av medlemmene. Dei tre som er nemnde under nådde alle graden feltmarskalk-løytnant i kavaleriet.
I 1912 tenestegjorde ein løytnant Graf Ervin Nostitz-Rieneck ved kavaleriet i Karlín hjå k.u.k. Dragonerregiment Nr. 14. Sjå k.u.k. Dragoner.
I dagboka si noterer Jan Eybl at ein Nostitz tenestegjorde saman med han i august 1915, etter slaget ved Sokal. Hašek var her i same perioden og kan seinare ha lånt namnet.
Hans-Peter Laqueur
Drei Träger dieses Namens erreichten als Kavallerieangehörige den Rang eines Feldmarschall-Leutnants:
- Hermann Graf von Nostitz-Rieneck, 1817-1895
- sein Sohn Albert, 1843-1929
- ein Neffe Johann, 1847-1915
Sitat
[IV.3] „Feldmaršálek Nostitz-Rhieneck, elita reservní kavalerie,“ odpověděl na to Biegler, „vydal spis ,Was schadet dem Magen im Kriege’, ve kterém nedoporučoval při válečných útrapách a svízelích vůbec jísti vepřového masa. Každá nestřídmost na pochodu škodí.“
Skrivst òg:Nostitz-Rhieneck Hašek
Litteratur
![]() | Uzenář Linek, Josef | ![]() | |||
|
Josef Linek står i sentrum av Švejk sin nest siste anekdote. Han var ein pølsemakar frå Jindřichův Hradec som hadde insektmiddel i pølsene sine.
Sitat
[IV.3] „V Jindřichově Hradci,“ ozval se Švejk, „byl před lety uzenář Josef Linek a ten měl na polici dvě krabice. V jedné měl směs všeho koření, které dával do jitrnic a jelit. V druhé krabici měl prášek na hmyz, poněvadž ten uzenář už několikráte zjistil, že rozkousali jeho kunšofti v buřtě štěnici nebo švába.
![]() | Oberleutnant Zákrejs | ![]() | |||
|
Zákrejs var ein obrlajtnant frå Budějovice som Švejk si aller siste anekdote i romamen handla om.
Sitat
[IV.3] „Ještě za míru,“ s neobyčejnou vážností řekl Švejk, „točila se celá vojna kolem kuchyně a kolem nejrozmanitějších jídel. Měli jsme vám v Budějovicích obrlajtnanta Zákrejse, ten se točil pořád kolem důstojnický kuchyně, a taky, když ňákej voják něco proved, tak si ho postavil hapták a pustil se do něho: ,Ty pacholku, jestli se to bude ještě jednou opakovat, tak udělám z tvý huby důkladně naklepanou roštěnku,rozšlápnu tě na bramborovou kaši a pak ti to dám sežrat. Poteče z tebe kaldoun s rejží, budeš vypadat jako prošpikovanej zajíc na pekáči. Tak vidíš, že se musíš polepšit, jestli nechceš, aby lidi mysleli, že jsem z tebe udělal fašírovanou pečeni se zelím.’„
![]() ![]() ![]() |
IV. Det ærerike samanbrotet held fram |
![]() | |
3. Švejk tilbake i marsjkompaniet sitt |
© 2008 - 2023 Jomar Hønsi | Sist oppdatert: 30.11.2023 |